English
Innlogging
| Fellestur til Håøya 01.11.09 |
 |
 |
 |
| Skrevet av Daniel.Gøytil | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| onsdag 25. november 2009 00:13 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Forrige tur var jo til den berømmelige sommerstaden Kragerø som bød på mye moro, men også en del asfalttråkking. Denne gangen bestemte vi oss derfor for at det skulle bli ein tur ”ut i Guds frie natur, opp i trærne, av med klærne, vift med tærne…” (sitat Øystein Sunde himself). Etter en thriller av et valg med historisk stor oppslutning ble det av flertallet bestemt at vi skulle ta turen til Håøya. For de som ikke vet det, så finnes det mange Håøyer her i landet, men denne Håøya ligger da altså her i fjorden, mellom Vestfold og Telemark. Den ligger i Telemark selv om det virkelig ser ut som om noen bare har klusset litt med fylkesgrensene for å få det til. For de av dere som ikke pleier å være med på disse fellesturene så kan jeg informere om at det er kjempe artig å drive med møljecaching. Det byr på litt utfordringer, i form av terreng og vær, litt trim, i form av at man faktisk kommer seg ut og går tur, men mest av alt så byr det på masse sosialt samvær, fellesskap, frisk luft og ikke minst maaaaaaange gode muligheter for å ljuge litt sammen. Undertegnede hadde på forhånd avtalt at jeg skulle innom å hente
GorgonVaktmester på vei til Nenset. På Parkeringen på Rema 1000 traff vi Team
Reodor, men det var bare hr. Reodor som ble med. Vi stakk og bortom for å hente
med oss SnorreS på hans hjemme koordinater. Der ble det bestemt at vi
omfordelte litt på bilene, så han skulle få litt selskap i den lille
konebussen sin. Han stoppet og på hydrotexaco på Vallemyrene for å fiske med
seg –Begin på vegen. Vel fremme ved dagens første cache, ”Porsgrunnitt”
hang Mrpb27 seg også på lasset. Cache nr. 2 ble derfor ”TheHigsland III, Isdemning, Håøya # 285”. For å komme over til Håøya, må man enten ta båt, (noe vi ikke gjorde) eller man kan ta brua. Det er ein lita gangbru over til øya frå vestfold sia. Vel over på øya var det bare å begynne å klatre. Vi skulle oppover et lite stykke før det flatet ut. Vel oppe var det greit å gå. Fine stier gjennom åpen og fin skog. Plutselig stoppet alle de andre og spredte seg utover… Jeg skjønte ikke bæret, jeg hadde ingen cacher innen rekkevidde på GPS’n… Merkelig… Neida, det var ikke så rart, jeg hadde kun cacher i vestfold inne på denne lille dyre satelitstyrte tingesten. Det gjorde jo ikke så mye, jeg kunne jo bare henge på de andre. Så kom jeg på at jeg kunne bytte minnekort i GPS’n, jeg hadde jo et ekstra med telemark og vestfold cacher. Det viste det seg at alle cachene dukket opp, men jeg hadde drevet å eksperimentert litt med kart på minnekortet, så nå hadde jeg alle cachene men ingen kart. Det er jo ikke noe problem. Jeg løftet blikket, så så jeg jo om det var vann eller skog der. Cachen ble nå i alle fall funnet, og vi fikk logget etter alle kunstens regler. Cache nr. 3 ”TheHigsland IV, Skolebukta, Håøya # 286” husker jeg ikke så mye av, annet enn at det var Mrpb27 som fant denne. Det bør i denne sammenheng nevnes at det er første gang han er cache finneren når han er på tur med oss. Grattis til han for det. Som sakt, jeg husker ikke så mye av denne cachen, jeg var rett og slett for opptatt av å beundre naturen rundt meg. Jeg blir så mektig imponert av å gå rundt i sånne store gamle skoger, med fjell og trær som er så store at jeg ikke når rundt dem med armene. Vi kom greit frem til cache nr. 4. ”TheHigsland VI, Paradisbukta, Håøya # 288”. DVS, vi gikk et lite stykke for å komme hit, vi gikk over ein stor eng, vi gikk gjennom skog, og vi gikk langs strender og over svaberg. Snakker om et naturrikt område, jeg er forundret over at ikke alle er flinkere til og gjørra detta oftere. Jeg må bare si at jeg synes vi har fått eit fantastisk flott skaperverk i gave. Det er heilt fantastisk hvor flott, massivt og unikt alt rundt oss er, og likevel klarer vi ikke ta bedre vare på det enn vi gjør. På vei bort til cachen går vi forbi ein septiktank. Den passer ikke så godt inn i den beskrivelsen jeg gav tidligere, men den minner meg på at vi bør nyte naturen mens vi enda har den her. Vi veit ikke hvor lenge den er så fin… Kom dere ut alle sammen, ikke sitt her å les om andres turer, kom dere heller ut og opplev det selv…
Unge og spreke som vi er, lå jeg og –Begin først i løypa helt til
toppen. Vel oppe rakk vi å finne og nesten bli ferdige med å logge den 5.
Cachen, ”TheHigsland V, Toppen, Håøya # 287” før de andre kom. Da alle
hadde logget, byttet TBr og annet gjemte vi igjen cachen før vi fant et flott
utsiktspunkt for å lunche. Vel nede, og med begge bena trygt plantet på bakken skulle vi nå begynne å lete etter den neste cachen. Cache nr. 6. ”TheHigsland II#1 - Håøya” Dette trur jeg var dagens vanskeligste. Det var jo et hint her, men det hjalp liksom ikke så mye når lete området ble stort grunnet dårlig GPS forhold. Vi knota en del med noen spoilerbilder, og det var med hjelp av dem at vi til slutt fant cachen. Takk til vår egen mafiavaktmester (som driver med litt annet enn å hente fotballer ned fra skoletak) for at han hadde med seg disse bildene. Vi hadde nå tatt siste cachen her ute på øya, så nå var det på tide å begi seg over til det fremmede fastlandet Vestfold. Det var en farefull ferd tilbake til brua, vi skulle ned et par virkelig bratte kneiker, og heldigvis så var det tau man kunne holde seg i på veg ned. Det vi oppdaget var at vi hadde klatret opp på samme sted, men da så vi ikke taua. Hadde vi gjort det hadde vi jo rukket å ta minst 3 sånne topper til… Eller… Vi kom oss i alle fall trygt ned, og foran oss lå den stilige men smale brua
som forbinner Håøya med fastlandet, eller Telemark med Vestfold. Her ligger
dagens 7. Cache. ”Vrangsund – borderline Te-Ve” Vi leita etter dagens 8. Cache, ”Solsjø”. Den var ikke så vanskelig, eller den skulle ikke være vanskelig. SnorreS snubla ordrett over den, og i det han prøvde å finne ballansen hørte han et jubelrop. Først følte han seg skikkelig mobbet, men så så han at det var mr.Reodor som fant cachen han snubla i. Snakker om sammarbeid. Dette var ein stor cache, så her var det muligheter for store skatter. Det ble satt inn store krefter på å få logget boken så korrekt som mulig og for å få byttet til seg de flotteste skatter innen cachen nok en gang skulle gjemmes på sin farlige men godt skjulte måte. En kjapp marsj tilbake til cachemobilen og vi kunne alle stable oss inn etter en inspeksjon av støvler og klær. Vi ville jo ikke takke for oss ved å møkke til denne flotte bilen. Den er godt utstyrt med litt småfrekke seter i rød plysj, og når sjåføren er i godt humør kan han og sette på den dunkle men stemningsfulle takbelysningen. Den neste cachen vi tok var ein skikkelig latmans cache. Cache nr. 9 ”Borderline Te-Ve #6”. Vi freste innover grusveiene i den tidligere omtalte chevyen. Det må ha vært litt av et syn for en fremmed som kunne ha stått borte ved bommen før neste cache. Først hører man en tørst V8’r som tydelig kommer nærmere, så kommer en diger chevy van som dundrer rundt svingen og bråstopper rett foran bommen. Ut kommer det 6 men i godt driv. De stirrer ned i den lille duppeditten de har i hendene, og på en-to-tre så setter de alle av sted. Forbi bommen og litt bortetter vegen. Plutselig er det en som sier ”er det ikke en Arne cache da, da kan den ikke være langt fra vegen.” og alle går rett ut i grøfta, og bort i skråningen. ”Fant den” er det en som utbryter og alle kommer bort. Sammen åpner de en liten nisteboks og tar frem en bok. Boka og boksen går rundt så alle får skrevet seg inn og beundret innholdet før den nok en gang lukkes og gjemmes tilbake der den ble funnet. Alle vender om, går tilbake og setter seg inn i bilen før den forsvinner der den kom fra. Når jeg leser det sånn ser jeg for meg hvordan flash eventet 14.Nov. kan bli. Er vi flinke og ikke viser oss for mye frem før vi starter kan det bli riktig så artig og ikke minst sjokkerende for andre forbipasserende… Vel, nok om det… ”Borderline Te-Ve #3” er dagens 10. Og siste cache. Den er rett ved en lomme i vegen, så det er greit å kjøre dit med alle bilene. SnorreS var første bil som ankom, og da stod det allerede en bil der fra før. Rett bak kom også Mrpb27 i sin bil. SnorreS jobbet litt med å snu rett foran den andre bilen som startet opp. I det SnorreS har fått parkert så ankom også undertegnende og smatt inn rett foran den fremmede bilen. Vi stengte vist denna stakkar’n inne. Jeg knota litt og fikk snudd og laget en åpning så han kunne slippe ut, og det skal jeg si han gjorde i en fart. Ikke noe muggler problem der lengre nei. Nok en gang var det å virre litt rundt før vi strøk rett til skogs. Skogen var så tett at det funket ikke med GPS. Vi måtte bare stå på parkeringen og finne ein kurs for så gå å leite. Det ble litt virvar, men plutselig slo Mrpb27 til igjen. Det var vel fortjent, for han hadde vært her tidligere for å prøve å finne den, men den natta var det så mørkt, tett snødriv og kaldt at han ikke fant den. Detta var dagens siste cache, så nå er det på tide å vende nesa hjemover. Takk til alle som var med på turen. Jeg hadde bursdag denna dagen, og detta var den beste bursdagsfeiringen jeg har hatt på lenge. Jeg trur jeg må gjørra det på samme måte neste år også. Takk til alle som har lagt ut cacher her. Uten dere hadde vi nok ikke reist hit, og takk til alle som leser dette og med det får inspirasjon til å lage flere cacher, arrangere turer, arrangere andre events og ikke minst bare være med der det skjer, når det skjer. MC folket er flinke til å slutte brev med en høy venstrehånds hilsen. Det tar jeg med på min måte. Med en GPS diskret i hånden hilser jeg dere alle. Daniel.Gøytil
Bildegalleri:
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
